En spillanmeldelse: The Sims 4

Hallo alle sammen!


Jeg må rett og slett bare beklage at jeg ikke har fått til et «ordentlig» innlegg etter presentasjonen av meg selv ennå. Det skyldes bare at jeg har hatt en stor prøve og flere innleveringer denne uken som jeg har vært nødt til å prioritere. I neste uke kommer jeg sterkere tilbake med en liten video, men før det trenger jeg deres hjelp! Jeg har i sammenheng med skolen skrevet en spillanmeldelse til en skoleoppgave og lurer på om noen av dere er Sims-tilhengere og kunne gitt meg noen innspill? Her er i hvert fall hvordan den ser ut til nå:

 

En spillanmeldelse: The Sims 4

 

 «Spillseriens største skuffelse så langt»



 

I år 2000 ble det første spillet i spillserien The sims av Electronic Arts lansert, og det opptok snart tusenvis av PC-skjermer. Spillet tilhører sjangeren livssimulatorspill og er tilgjengelig for Microsoft Windows og macOS. I tiden før utgivelsen av det fjerde spillet i 2014 er det ikke rart at forventningene var store. Beklageligvis er det nok bare en del av disse forventningene som har blitt innfridd. Det kan ikke benektes at spillet har mange gode forbedringer i forhold til spill tidligere i serien. Men også svake områder, og flere er til og med svakere enn sine forgjengere.

 

Spillet «The Sims» bygger i bunn og grunn på det å skape en egen virtuell familie. Du kan selv bestemme antall personer i en familie og styre dem som du vil. Det er fritt frem for deg å forme livet deres, i tillegg til at de selv sier ifra hvis de er sultne, må på do eller har noen ønsker. Med det nye, forrykende bygge verktøyet i «The Sims 4» kan du dra rundt på kroppsdeler og lage simmer (figurer) etter helt eget ønske. Dette er store forbedringer fra de tidligere spillene og det eneste jeg savner er at man ikke lenger kan velge fritt mellom farger og mønster på klærne, men må velge mellom ferdigvalgte antrekk.

 



 

Generelt sett er Sims et veldig simpelt og lett lært spill. Du skjønner fort hvordan ting fungerer og kommandoene på skjermen er veldig konkrete slik at det sjelden er tvil om hvor du finner ting. Flere milepæler er også blitt enklere å oppnå i The Sims 4 enn det har vært tidligere. Et eksempel er at alle simmene nå har sin egen mobiltelefon. Noe jeg må tilstå, gjorde meg dypt skuffet. Altså jeg skjønner at enkle løsninger er bra, men tidligere var jo mye av poenget å spille såpass mye at du fikk «poeng» nok til å kunne kjøpe en datamaskin. Og ikke før det, kunne du lete etter jobb til simmene, bestille mat på nett osv. Nå kan alt dette oppnås ved kun noen få tastetrykk på en telefon.

 



 

The Sims 4 har også kommet med en oppdatering som gjør at figurene nå kan utføre flere handlinger samtidig. Sånn som å spise samtidig som de ser på tv, snakke sammen i gruppe, eller trene under en samtale. Ferdigheten å utføre flere handlinger på en og samme tid gjør forholdet mellom figurene mer aktivt. Dette vil jeg si, utgjør den største og betydeligste endringen i spillseriens essensielle mekanikk.

 




Utviklingen av samtidige handlinger fra Sims 1 til Sims 4.

 

Forgjengeren til The Sims 4, altså The Sims 3, var veldig «åpent» i den form at man kunne bevege seg fritt rundt i nabolaget. Dette er enda en mulighet i The Sims 4, bare ikke uten å møte på lasteskjermer. Hvilken som helst tur utenfor din egen eiendom, starter med en lasteskjerm. Den store «åpenheten» med store nabolag, bibliotek, butikker, utesteder og drøssevis av ledige tomter er byttet ut med minimale nabolag og en liten knipe bygninger. I tillegg er det kun det som skjer på din egen tomt du kan styre, mens resten av nabolaget er forsvunnet. Dette kan minne om en av de første utgavene i spillserien, og muligvis enda verre.

 

Helt ærlig, skulle jeg ønske jeg aldri hadde testet The Sims 4. Som en erfaren Sims-spiller har jeg som mange andre, sett frem til dette nye spillet i flere år. Til sammen byr spillet på flere skuffelser enn forbedringer. Jeg er kanskje en kritisk kilde, men hva hadde produsentene forventet? De visste at vi ventet, og de visste at vi ville sammenligne.  Jeg er sikker på at spillet skaper større begeistring for folk som ikke har spilt noen av The Sims spillene tidligere, i alle fall ikke The Sims 3. Spillet passer for alle over 12år, slik som aldersgrensen tilsier. I tillegg vil jeg si at foreldre selv kan gjøre en vurdering med hensyn til hvor tidlig egne barn skal få spille spillet og ikke. Jeg legger The Sims 4 tilbake i coveret og i mens jeg venter spent på noe nytt fra Electronic Arts, vil jeg finne fram den gode, gamle Sims 3.

 

Terningkast: 4

 

Kilder:


«Wikia, http://ru.sims.wikia.com/wiki/%D0%A4%D0%B0%D0%B9%D0%BB:CAS_TS4.png»

«Youtube, Dmitry Reichert, 03.05.16, https://www.youtube.com/watch?v=lshUv3_0Sco»

«The Sims, Electronic Arts, 2017, https://www.thesims.com/no_NO/ »

«Youtube, TheSuperUberGOLDFISH, 07.07.13, https://www.youtube.com/watch?v=wQ2CGH2KHwQ »

«Wikipedia, 30.01.17, https://no.wikipedia.org/wiki/The_Sims_4 hentet fra https://www.thesims.com/no_NO/»




Det sosiale medium - VSCO

Hei!

 

Etter at jeg postet det første innlegget mitt her på bloggen, fikk jeg drøssevis av spørsmål om hva vsco er. Jeg nevnte nemlig nederst i innlegget at dere kunne følge meg der hvis dere ville. Det overasket meg egentlig at det var såpass mange som ikke hadde hørt om appen tidligere, men selvfølgelig skal dere få en liten bruksanvisning!

 

 



 

 

I 2011 ble fotografi - og redigeringsappen VSCO opprettet av Joel Flory og Greg Lutze i Oakland, California. Appen var opprinnelig kun en redigeringsapp, men det er nå også mulig å dele bilder via appen. Med omtrent 30 millioner aktive brukere i måneden, er det den mest brukte redigeringsappen på appstore.

 

Vsco skiller seg ut fra andre sosiale medier fordi kommunikasjonen er gjennom bilder, og ikke tekst. Det er et medium der du kan legge ut bilder som deles med omverdenen. Det er ikke mulig å «like» bilder og du kan heller ikke se hvor mange som følger deg eller andre. Dette gjør at vsco ikke blir et sosialt medium som like åpenbart omhandler popularitet på samme måte som for eksempel instagram. Vsco er et medium som kan brukes til å «poste» hverdagslige bilder, men det finnes også et hav av fantastisk flotte bilder der inne. Du kan finne alt fra naturbilder, til bilder av sminke, mat, trening og modeller. Selv om jeg tidligere nevnte at det kun kommuniseres via bilder, så er det mulig å legge til noen få ord eller en liten hashtag når du laster opp et bilde.

 



 

 

 


 

 

Appen vsco gir ingen mulighet for direkte kontakt eller samtale med andre. Du legger rett å slett ut bilder som hele omverdenen kan se eller søke opp. Du kan altså se hva alle andre har lagt ut både med og uten egen bruker. Uten bruker går du bare på nett og trykker «www.vsco.co/vsconavn», altså slik:

 

 





 

Hvis du har en bruker, kan du i tillegg følge andre og andre kan følge deg. Når du følger noen får du opp bildene de legger ut, i «feeden» din. «Feeden» kan sammenlignes med hjem siden din på facebook. Det er ikke din vegg, men det er der alt det vennene dine poster, kommer opp. På vsco gjør mange alt de kan for at livet deres skal fremstå best mulig. Og selv om en kanskje ikke ønsker å være med på denne indre «konkurransen» om å ha et mest innholdsrikt liv eller se best ut, så blir man lett påvirket.

 

Enkelt og greit så kan du laste opp bilder, redigere og publisere. Det er liksom ikke så mye mer enn det. Det finnes ingen samtale områder så det blir enkelt og greit ingen direkte kommunikasjon. En mulighet for å vise at du liker andres bilder er å videre publisere bildet slik at det kommer opp i «feeden» til de som følger deg, markert med et merke som betyr at det ikke opprinnelig er lastet opp fra dine bilder. Viderepubliseringsmerket kan dere se under bildet «Bye bitch!». Det forteller oss altså at det ikke er Erica Kvam som selv har lastet opp dette bildet.



 

 

Vsco er et verdenskjent medium som daglig brukes av mennesker over hele verden. Mange bruker vsco for å dele bilder av livet sitt, men flere store fotografer har profiler på vsco. De er med på å dele disse flotte bildene jeg snakket om, og de ses av tusenvis hver dag. I tillegg til folk som er opptatt av fotografi og redigering, finner vi også et stort antall ungdommer bak mange av brukerne.

 

Appen finnes helt gratis i Appstore på iPhone og i Google Play på Android telefoner. Det er også helt gratis å lage seg en egen bruker. Håper nå at dere kanskje skjønte dere litt mer på hva appen vsco går ut på og at dere kanskje vil laste den ned selv.

 

Enn så lenge kan dere følge litt med på hverdagen min der, vi snakkes!

 

Kilder:

«Vsco.co, 2017, https://vsco.co/about/company»

«Hypebeast, Drew Pulig, 27.06.16, https://hypebeast.com/2016/6/tips-for-a-healthy-startup-with-vsco-co-founder-joel-flory»

«Vsco, 14.01.16, https://vsco.co/about/press/vsco-announces-30-million-active-users»

 




Nok en rosablogger?

Hei og velkommen til min splitter nye nettside!

 

 

Mitt navn er Linea Borch og det er jeg som er eier av denne bloggen. Jeg lever mitt attende år og i skrivende stund bor jeg i Vadsø som ligger en liten times kjørsel fra Tana, min hjemplass. Jeg vil bruke mitt første innlegg her til å presentere meg selv slik at dere vet hvem som står bak alt av framtidige blogg innlegg.

 

 Som jeg allerede har rukket å avsløre, så kommer jeg fra bittelille Tana, langt nord i Norge. Grunnen til at jeg nå bor i Vadsø er at det ikke finnes noen større videregående skole med fylte klasser og et godt utvalg av utdanningsprogram i Tana. Man kan vel egentlig si at vi ser det som «vanlig» å flytte hjemmefra etter ungdomsskolen. Jeg går nå mitt andre år på studiespesialisering og det kan kanskje derfor virke naturlig at jeg har bodd i Vadsø i 2år. Men slik er det ikke. De mest populære plassene å flytte til når du kommer fra Tana, er Vadsø og Kirkenes. Noe som mest sannsynlig kommer av at de er noen av de få stedene som ligger i grei kjøreavstand fra Tana (1-2timer) og tilbyr større videregåendeskoler. Valget mitt i tiende klasse falt tilslutt på Kirkenes, først og fremst for å komme nærmere pappa og familien som bor der, men også fordi det virket mest spennende.

 

Klassen jeg gikk med fra første til tiende på grunnskolen. Noen som gjenkjenner meg med det lange lyse håret?

 

 Jeg fikk et fint og spennende år i Kirkenes. Mange nye personer som ble til gode venner og flere gøyale opplevelser som kunne legges til min livshistorie.  Likevel var valget like vanskelig da vi etter første halvår på videregående skulle søke skoleplass for det neste skoleåret. Som dere sikkert allerede har skjønt, søkte jeg Vadsø. Historien er egentlig ikke helt så enkel som at jeg bestemte meg for å flytte til Vadsø allerede da, men det var i hvert fall her jeg endte opp etter sommerferien 2016. Og her er jeg altså nå, allerede over halvveis i dette skoleåret. Det er rart å tenke tilbake på alle spørsmål og forventninger som jeg følte på tidligere, og som nå er blitt hverdag. Jeg må vel egentlig si at jeg trives her i Vadsø. Det må i alle fall ha vært noe som fikk meg til å søke skoleplass hit neste år. Kanskje det er trygghets følelsen jeg får av å være nærmere «hjem», kanskje det er lærerne eller muligens en kombinasjon. Det eneste jeg vet er at det føles riktig.

 

Etter tredje året på videregående skole har jeg en liten drøm om å gå medisinstudiet i utlandet. Eller jeg kan vel egentlig ikke si at utlandet er en del av drømmen, men i forhold til mine karakterer ble det fort det. Snittet i Norge er høyere enn jeg noen gang kan drømme om å fullføre videregående med og drømmen ble vel egentlig lagt deretter. Danmark lå en stund i tankene mine både fordi det er nært, men også fordi at jeg selv er halvt dansk og kan snakke språket flytende. Jeg har masse familie i det landet og har tilbragt x antall ferier der opp igjennom årene. Beklageligvis er snittet der også litt uoppnåelig for meg med tanke på at realfagspoengene man får her hjemme i Norge, kun gjelder innlands. Dermed står jeg igjen med eventuelt Polen, Tsjekkia, Nederland, Slovakia etc. Jeg aner egentlig ikke hvor jeg ender opp og heldigvis har jeg fortsatt nesten ett års betenkningstid før jeg må søke. Lysten er der, så nå må jeg egentlig bare finne ut hvor jeg vil og finne «guts» nok til å søke.

 

Men nok om det! Som sagt, går jeg på videregående og tilbringer derfor mye tid på skolebenken. Foruten om det tilbringer jeg mye av tiden min på treningssenteret like ved skolen og i min egen eller venners hybel. De fleste av vennene mine er borteboere selv og kommer fra Tana. I prinsippet er det veldig greit fordi vi alle er i samme situasjon og trengs middagsselskap og også ofte overnattingsselskap. Helgene gir meg muligheten til å dra hjem til mamma og familien i Tana, dra på hytta med pappa og familien eller dra til Kirkenes å besøke venner og pappa med familien.

 

Hoff dette ble et langt innlegg! Henger dere fortsatt med? Jeg håper det. På bloggen min fremover vil dere få lese mer om min hverdag og hvordan drømmen om å bli medisinstudent utvikler seg. Jeg vil også skrive en del om trening, kosthold, sminke, familie, anmeldelser, tips og andre ting som jeg kommer over. Håper virkelig at dere har lyst til å følge med videre!

 

Inntil vi snakkes kan dere følge meg på instagram: lineaborch, snap: lineaa.borch og på vsco: lineaborch.